"Den Store
Fellesbasaren"
Hva er den egentlig for noe, denne fellesbasarforestillingen? Gjøn,
harselas, ondartet parodi eller respektløs blasfemi?
Kanskje jeg skulle være litt personlig etter ti år i denne
forestillingens indre krets og etter flere tiår innenfor det lavkirkelige
basar – og møteliv, som observant organist og akkompagnatør, og som
initiativtaker, komponist og hovedleverandør av tekster her og dypest sett
ansvarlig for forestillingen.
Den store fellesbasaren skal være en varm og godartet karikatur, tegnet og
malt fra innersiden, med bred pensel og lyse, gjenkjennede musikalske
farger, med smilende sideblikk og samtidig med klare kritiske pekefingre
til de teologiske autoriteters fastlåste fasitsvar som til tider gjorde
veien for smal og porten for trang. Vårherre vil det sånn, at også minsten
uten loddbok, ja han vinner likevel, som det synges i finalesatsen av
revymusikalen.
Det er formen som karikeres og dveles litt vennlig ved. Den nylig avdøde
lekpredikant, min gode venn John Olav Larsen, var selv en flott
representant for denne glade, romslige nådeforkynnelsen, blandet med humor
og med et oppriktig alvor
Utdrag fra Asbjørn
Artnsens ord i programheftet.. .
- bilder fra siste prøve |