Sørlendingen i sol og sludd
«Finnes det noe deiligere enn å studere sin egen navle? Der er det mye velkjent å titte på. Men enda mer spennende blir det hvis belysningen endres og innfallsvinkelen fornyes. Da kan selv det kjente fortone seg fremmed, – ja, faktisk til å undre seg over.
I denne forestillingen har Det Dramatiske Selskab funnet frem et knippe sangtekster fra Sørlandet som kan fortelle oss om sørlendingen. I sol og sludd.
Er myten om den sindige, forsagte sørlendingen holdbar fremdeles, eller er bildet mer nyansert? Vokser det også ville tulipaner i våre veltrimmede blomsterbed?»
1. Sørlandsvisa (ei gang for alle)
(T: Bård Paulsen M: Frik Ivar Hougen Bøksle)
Ensemblet
2. Då e an fra Krestiansand
(T: Olav Varen M: Elis Olson-Ellis)
Knut Østrådal
3. Ei kjærlighedsvise
(T: Øyvind Smestad M: Jan Erik Usterud)
Fredrik Landmark
4. Tiggerhotell
(T: Pål Repstad M: Jon Kleveland)
Grethe Aadland og Jan Erik Heggland
5. Jeg har et sikkert rotfeste
(T: Petter Hangeland M: Sigvald Tveit)
Nina Lund Feste og Rita De Frene
6. Dansen på Uvår
(T: Vilhelm Krag M: Johan Halvorsen)
Ensemblet
7. Bussen til Eiken
(T: Ole Geir Feste M: Arild Fredriksen)
Jan Erik Heggland
8. Æ konne saktens sønge
(T og M: Øyvind Smestad)
Marit Nodenes Heggland og Anne Hilde Johansson
9. I fred bak ditt gardin
(T: Olav Brekke M: Norbert Schultze)
Ole Martin Kyllo
10. Hvor var de, 68’erne
(T: Petter Hangeland
M: Tormod Lindland)
Inger Johanne Mæsel, Knut Østrådal og
Johannes Riiser Echholt
11. Skitne, syndige meg
(T: Petter Hangeland M: Asbjørn Arntsen)
Nina Lund Feste
12. Ville tulipaner
(T: Petter Hangeland M: Frik Hougen)
Petter Hangeland, Nina Lund Feste og
Øistein Rosen
13. På trammen
(T og M: Jens Gunderssen)
Kristin Mosfjell Rosen og Øistein Rosen
14. Åffer kommer aldri spotten på mæ
(T: Inger Johanne Mæsel)
Øystein Carlsen
15. Kræstiansann
(T: Olav Grendstad)
Johannes Riiser Echholt
16. Sørlandets hemmelighed
(T: Steen Benneche M: John Lind)
Marit Nodenes Heggland og ensemblet
Musikere:
Jon Harald Balsnes, piano m.m. (musikalsk leder)
Rolf Kristensen, gitar
Per Elias Drabløs, bass
Trygve Tambs-Lyche, slagverk
Regi: Kari Nyutstumo
Kostymer: Aud Stenberg
Sminke: Grethe Aadland og Stine Bryn
Kulisser: Harald Stensland og Silje Breivik
Teatersjef og inspisient: Beate Møller-Stray
Sørlandskabaret med åpning for kritiske blikk
Det aller meste er gamle og kjente viser og sanger fra diverse revyer og forestillinger gjennom tidene, det hele bundet elegant sammen av kreative mellomtekster. Kall det kabaret eller revy?
Anmeldt av Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen Publisert:
Det blir feil å si at det er en hyggelig forestilling, koselig er den heldigvis slett ikke. Til det har den for mye brodd. Likevel er det mye her som luner i novembermørket. I hovedtittelen «Ville tulipaner» ligger en symbolikk som blir tydelig i visa med samme navn og ikke minst i presentasjonen av den.
«Sørlandsvisa ei gang for alle» innleder det hele, ei vise med skarp brodd mot sørlanderiet, men akkurat det ble ikke helt tydelig i denne åpningssekvensen. Brodd mot Kristiansand, og saktens også mot Arendal, har Olav Varens udødelige «Då e an fra Krestiansand», presentert med utsøkt snobbestil av Knut Østrådal. Så er det ekstra moro å kunne si at Det dramatiske selskab har noen relativt nye og i alle fall unge medlemmer som gjør seg bemerket i denne forestillingen; Fredrik Landmark i «Ei kjærlighedsvise» av Smestad/Usterud og Nina Lund Feste i «Skitne, syndige meg» av Hangeland/Arntsen.
Ganske sterk er «I fred bak ditt gardin» av Brekke/Schultze, ikke minst i måten den ble fremført på av Ole Martin Kyllo. Jens Gundersens eviggrønne «På trammen» får en ganske besk undertone i måten den gjøres på av ekteparet Rosen. Og Øystein Carlsen er nydelig bortkommen i Inger Johanne Mæsels lille stemningsbilde «Åffer kommer aldri spotten på mæ».
De er mange på scenen, flere enn de som kan nevnes her. Helheten er nydelig skrudd sammen av regissør Kari Nyutstumo i et utekafé-landskap et sted på Markens. Et utsøkt ensemble ledsager musikalsk: John Harald Balsnes på klaver, Rolf Kristensen på gitar, Per Elias Drabløs på bass og Trygve Tambs-Lyche på slagverk.
Selv om det stundom blir idyllisk, er det ikke langt til den neste kommentaren fra sidelinja, både i hovedtekster og mellomtekster. Selv Vilhelm Krags «Dansen på Uvår» får noe nytt over seg i den spesielle tolkningen som bys her. Men når «Sørlandets hemmelighed» av Benneche/Lind får avslutte det hele, da er vi liksom tilbake i sommeridyllen likevel, og noe av det som var alvor underveis blir avstreifet.
