Forord i anledning Wladimir Moe´s samlede opplysninger om det Dramatiske Selskabs første år.
Dette er etter beste evne et forsøk på å gjengi – ”oversette” – Wladimir Moe`s skrifter om det Dramatiske Selskab. Historien, som er stoff hentet fra gamle notater og skriv er, etter hva jeg kan se, skrevet av Moe i 1908. Moe antyder nedenfor litt nærmere om hvor han har hentet stoffet. Hele hans trykte beretning består av ti tettskrevne, nå ganske tørre og gule, uhåndterlige avissider. I tillegg til å være skrevet i et meget gammelt språk, er det også trykket i Gotisk skrift. Ikke så mange av oss liker vel å stavre oss igjennom en historie i det språket – og med den skriften – som ikke lenger er så kjent blant leserne. Noen få setninger har jeg sett meg nødt til å bygge helt om, men de er likevel i overens-stemmelse med hva som er essensen i Moes overleveringer.
Selv har jeg skrevet ”Selskabet” og Klubben, og nå og da også andre ord som Direksjonen og Teatret med stor forbokstav. Teatret skrevet med stor forbokstav midt i setningen, er tegn på at det er vårt Teater og vår bygning vi da snakker om.
Det er i Moes beretninger gjerne skrevet ”det dramatiske Selskab”. Men til tider også Dramatiske med stor ”D” når det samtidig skulle nevnes det Musikalske Selskab. Jeg har derfor konsekvent skrevet ordene Dramatiske og Musikalske med store forbokstaver i benevnelsen av de to selskapenes navn, slik det også gjerne er skrevet i senere tid. Dette er en del av de tingene som er gjort, dels for at det hele skal få noe av det gamle høytidelige over seg, og dels også for at språket da kanskje blir litt lettere å lese.
Når jeg nevner at det var nødvendig med noe lettere stil, er det bl.a. fordi setninger på hele 256 ord, uten avbrekk av en gang et komma, ikke er vanlig i dagens språk. Det hele er i seg selv ikke så helt lett å gjengi helt korrekt i vår språkdrakt. Små omskrivinger er også gjort av hensyn til bevaring av den gamle stilen. Vel, det hele et jo et forsøk på å gjøre det hele litt mer forståelig. Håper på å bli tilgitt om jeg til tider ”knoter” litt. Jeg har også tillatt meg enkelte steder å komme med mine bemerkninger og tilleggsopplysninger. De er skrevet med liten skrift.
Hva om jeg starter med det innledende sitat, slik det står skrevet, men nå med de bokstavtyper som vi vanligvis bruker? Håper at du kan glede deg med dette utdraget av det Dramatiskes historie, slik W. Moe har forsøkt gjengi det. Kanskje aner jeg en viss ironisk tone men tanke på den tid og nå (1908), hva angår væremåte og språk, men likevel.
God fornøyelse.
Kristiansand i 2013. Hilsen Øystein G. Daatland,
Les Wladimir Moe skrift om DDS’ tidligste historie ved å klikke her!
Wladimir Moe (født 18. august 1856 i Oddernes, død 15. oktober 1927) var en norsk journalist, forfatter og oversetter.
Wladimir Moe var cand. jur., og bodde 1879–1880 i Paris. Siden levde han i Kristiania, hvor han blant annet livnærte seg som redaktør. Dessuten skrev han for flere forskjellige aviser, særlig Morgenbladet og Folkebladet. Han virket også som oversetter, blant annet ble hans oversettelse av en roman av Émile Zola utgitt i 1916. Den norske utgaven hadde tittelen Drømmen.[4]
Moe er først og fremst kjent for å ha utgitt oversiktsverkene Norske storgaarder (1912) og Gamle norske kirker (1922).
Kilde : Wikipedia
