BALDEVINS BRYLLUP GJENNOM ET HALVT ÅRHUNDRE
Baldevins bryllup og oppfølgeren Slangen i paradis er nok de to komediene som Det Dramatiske Selskab hadde aller størst suksess med i det gamle Kristiansand Teater.
De ble oppført der mange ganger, men også i nabobyene. Begge sørlandsidyllene ble til og med spilt i Stavanger i 1933, samme år som Vilhelm Krag gikk bort.
Herman Smitt Ingebretsen, som da var redaktør av Stavangeren, var mektig imponert over amatørene fra Kristiansand. «Det er en læge, en offiser, et par sakførere og tre av byens damer. De spiller komedie, fordi de i bokstavelig talt er amatører, de elsker scenens kunst, og de føler seg som apostler for Sørlandets brede, smilende humor», skrev han.
Etter en av forestillingene ble det arrangert stor fest på Grand Hotel i Stavanger for de tilreisende. For anledningen var det skrevet flere sanger, illustrert med bilder fra Baldevin-forestillingen. Det skal ha vært litt av en fest.
I mai 1951 ble Baldevins bryllup nok en gang oppført på scenen i Kristiansand Teater, da i forbindelse med markeringen av byens utsatte 300-årsjubileum. Deretter skulle det gå noen år før Det Dramatiske Selskab nok en gang grep fatt i Vilhelm Krags lille sørlandskomedie.
Det skulle ha sine gode grunner.
Den 6. oktober 1958 falt lysekronen ned i parkett i det gamle teaterhuset. Det ble da klart for de aller fleste at Dramatiskes teaterbygning fra 1895 nok ikke ville ha noen fremtid.
Man håpet i det lengste på at det ville være mulig å reparere, men grundige undersøkelser avslørte lekkasjer og mur-partier som løsnet. Og da det også ble klart at det var gått sopp i den gamle hjørnebygningen, ble det besluttet å rive teateret.
Det skjedde i 1966.
BALDEVIN ÅPNER DET NYBYGDE KRISTIANSAND TEATER I 1976
I nærmere ti år ble teatertomten liggende som parkeringsplass. I løpet av denne perioden ble Dramatiskes tomt overdradd til Kristiansand kommune. Forutsetningen var at det skulle bli reist et nytt teaterbygg på hjørnet av Kongensgate og Vestre Strandgate, med aksjeselskapet Kristiansand Teater A/S som byggherre. Arkitektfirmaet Ugland & Thorne i Arendal fikk oppdraget, og kunstneren Henrik Finne utformet den spennende fasaden mot Kongensgate.
Det var et vakkert teater byggekomiteens formann kunne overlevere i september 1976, et teater med muligheter både for den store forestilling og for det intime kammerspill, ifølge Olav Varen. Og som en gest overfor Det Dramatiske Selskab som hadde holdt byen med teaterhus helt siden 1807, fikk medlemmene æren av å åpne det nye teateret med en nyoppsetning av Baldevins bryllup i Julius Hougens regi
Premierekvelden åpnet med at et 26-manns orkester som bestod av elever og lærere ved Musikkonservatoriet, spilte en feiende festpolonese. Deretter leste skuespiller Ingolf Rogde en prolog som var skrevet av Olav Varen (Ukas). Så begynte Vilhelm Krags sørlandskomedie.
Det var et A-lag som stod på scenen denne festkvelden. Elin Asbjørnsen (Gerrard) og Erna Gjellestad hadde fra første øyeblikk publikum «i sine hule hender» som Madam Sørensen og den giftesyke Madam Salvesen. Ole Moe var en herlig Skipper Sørensen, mens Baldevin Jonassen ble spilt med bravur av Gunder Tellefsen. Jørgen Skjeie var en allestedsnærværende og «døv» Snekker Hoppe, mens Anne Sofie Dyvåg styrte på kjøkkenet som frodige Jomfru Bertelsen. Det var godt spill over hele linjen, men det er åpenbart at den som fikk mest applaus og gode ord var Gunder Tellefsen, den eminente komikeren og revyskuespilleren som i mange år hadde vært en del av de legendariske Hvepsene.
Til tross for forhånds-skepsis og forskjellige syn på stykkevalg, så ble forestillingen en publikums-suksess. Kveld etter kveld var det stappfulle hus og stormende jubel.
Den samme Julius Hougen ble intervjuet i Fædrelandsvennen av Gunvald Opstad. Teateråpningen var satt til mandag den 6. september, men da Opstad fikk tak i Hougen noen få dager tidligere, var det ikke fritt for at det kokte rundt ham. Håndverkere føk inn og ut for å rekke å avslutte de oppdragene de hadde fått, og temperaturen var høy. De glade amatører som skulle bekle de seks rollene, hadde ikke hatt en eneste prøve på scenen før den 2. september. Og samme dag som den første sceneprøven ble avviklet, kom en ekspert fra Den Norske Opera til Kristiansand for å instruere scenemesteren i teateret i bruk av det tekniske anlegget. Det var mange spenningsmomenter.
Da åpningsdagen opprant, var alt på plass. Rundt 400 inviterte gjester fylte den største teatersalen for aller første gang, og klokken tolv startet det offisielle programmet. Kristiansand strykekvintett innledet det hele, og sjefsredaktør Johannes Seland som var formann i representantskapet, ønsket velkommen. Så avløste den ene taleren den andre.
Da kvelden kom, stod Det Dramatiske Selskabs fremføring av Baldevins bryllup på programmet. De fleste av byens innvånere syntes nok at det var på sin plass at Selskabet, som hadde holdt byen med teaterbygning helt siden 1807, skulle få åpne det nybygde teateret med Vilhelm Krags lille sørlandskomedie. Men noen var selvfølgelig skeptiske og ønsket å tale regionteaterets sak. De ga klart uttrykk for at et nytt og moderne teaterbygg burde åpnes med noe helt annet enn en sørlandskomedie som til alt overmål nettopp hadde fylt 75 år!
Oddvar Munksgaard i Fædrelandsvennen kom med sin kommentar til oppsetningen i en avisartikkel den 8. september. Den hadde overskriften: «Nei, vi savner ikke det gamle teateret. Og ikke nordavinden fra Hålogaland heller.» Der var han tydelig på at Dramatiske ikke red noen nostalgibølge ved å sette opp Baldevins bryllup.
Han begrunnet det slik: For det man gjør når Baldevins bryllup settes opp, er ikke annet enn å ivareta kontinuiteten, forbinde det med det som var, enten vi nå i fremtiden skal «vente på Godot» eller oppleve andre ubegripeligheter, totalt på tvers av ønskene i sørlandsk grasrot.
Så langt Oddvar Munksgaard i 1976.
