Den gamle teaterbygningen bygget i 1895 som stod til 1966. Svart hvitt.

«Baldevin…» kom til Kristiansand i 1925

Baldevins bryllup stod altså på Nationaltheatrets faste program i 30 år etter urpremieren i år 1900. Alt i alt ble stykket oppført 66 ganger. Forestillingen ble spilt av kjente og dyktige skuespillere og ble alltid vel mottatt av publikum. Ekstra stas var det i 1928 da Aagot Didrichsen spilte den giftesyke Madam Salvesen på sin klingende kristiansandsdialekt.

Som en liten kuriositet kan det nevnes at det såkalte Secondtheatret i hovedstaden satte opp den lille sørlandsidyllen, med Vilhelm Krag selv som instruktør, helt parallelt med Nationaltheatret førsteoppsetning. Urpremierene ble til og med spilt på nøyaktig samme dag. Og så kjenner vi jo til de unge kristiansanderne som studerte i Kristiania og som under Krags ledelse øvde inn sørlandskomedien allerede i 1901, med menn i alle rollene. De spilte forestillingen med stor suksess flere steder på Sørlandet og avsluttet «stuntet» i Studentersamfundet i hovedstaden.

I årene som fulgte var forestillingen også ute på turne. Vi vet at stykket blant annet ble spilt både i Fredrikstad og i Sverige, med proffe skuespillere i de seks rollene. Så ble Baldevins bryllup oversatt både til finsk og til tysk. I Tyskland fikk stykket tittelen «Der Hafen», og der ble det en periode spilt i Lustspielhaus i Berlin og på Stadttheater i Bonn.

Ellers er jo den lille, populære sørlandskomedien, lovlig eller ulovlig, til stadighet blitt spilt av amatører på alle mulige dialekter i vårt landstrakte land. Filmer er det også blitt. I 1926 hadde Einar Sissener hovedrollen som Baldevin i en svensk/norsk produksjon, og tolv år senere kom det en helsvensk utgave med den folkekjære Edvard Person som Baldevin Jonassen.

Kristiansand neste…

Men la oss så vende nesen mot Kristiansand. I 1925, det året Baldevins bryllup kunne markere sitt 25-årsjubileum, grep Det Dramatiske Selskab tak i sørlandskomedien. På denne tiden var det gamle amatørteaterselskapet inne i det som Ole Dommerud i sin lokale teaterhistoriebok omtaler som Dramatiskes «gullalder». Det skyldtes ikke minst ekteparet Dagny og Emil Gundersen, Einar Keim og Dix Stabel som både boltret seg på scenen og tok grep om styringen av det gamle selskapet.

Forfatteren Olav Benneche ble mannen som høsten 1925 instruerte Baldevins bryllup i Kristiansand Teater, sammen med frøken Dorothea Frøstrup. Dagny Gundersen hadde fått rollen som Madam Sørensen, mens ektemannen Emil Gundersen spilte Skipper Sørensen, eller Simen Pimpen som han ble kalt «den tia da han gikk og dreiv på bryggane henne i Kragerø». Madam Salvesen og Baldevin Jonassen ble spilt av henholdsvis Dix Stabel og Einar Keim. Og så streifet Johan Brun Moe som Luske-Ludvig, eller Snedker Hoppe, av og til over scenen med sine grynt og små kommentarer, mens Othilie Johnsen som Jomfru Berthelsen styrte med gryter og sleiver ute på kjøkkenet slik at bryllupsmenyen skulle bli klar når gjestene strømmet på.

Premieren ble spilt like før jul, og denne oppsetningen skulle bli en av Dramatiskes aller største suksesser, så langt. I forkant av bryllupet ble det laget en morsom annonsekampanje i avisene der det blant annet stod at

«Det Dramatiske Selskabs skipper Simen Sørensen og hustru Ollevine giver seg den ære i anledning av vor «Baldevins Bryllup» med enkemadam Salvesen fredag den 18. desember kl. 8 i Teatret at innbyde sjebelige folk til festen. Gjestene må hente adgangstegn i Parma.»

Parma var byens billettkontor.

Det ble en dundrende suksess og fulle hus hver eneste kveld. Skuespillerne fikk applaus for åpen scene og favnen full av blomster. Redaktør Riiber-Moen i Christianssands Tidende skrev begeistret at Vilhelm Krag nå hadde erobret en bred plass i enhver teatervenns hjerte. Han begrunnet det med at Krags sceneskikkelser fremstod som levende mennesker som det var mulig å kjenne seg igjen i. De var hentet rett ut av dagliglivet. Og så var det denne «velsigna dialekten», da, som kledde denne forestillingen så til de grader.

Det eneste aber ved forestillingen som var blitt spilt kveld etter kveld på byens teater før jul i 1925, var at Vilhelm Krag selv ikke hadde vært til stede i teatersalongen. Men det bestemte man seg for å gjøre noe med. I februar 1926 ble komedien satt opp igjen, og denne gang ble Vilhelm Krag invitert som hedersgjest. Det ble en skikkelig festaften. Krag ble mottatt med stormende jubel da han ankom sin plass i teateret. Før selve forestillingen startet, leste Emil Gundersen en prolog som Olav Benneche hadde forfattet. Og stående sang publikum Christianssandsvisen, som Krag tidligere hadde skrevet til Gymnasiesamfundet Idun på katedralskolen, akkompagnert av Heisteins orkester.

Krag nøt det han fikk se og høre på scenen, presentert på sin barndoms dialekt. Da forestillingen var omme, trådte Einar Keim, Baldevin Jonassen selv, frem på scenekanten og holdt en varm tale for forfatteren på vegne av Det Dramatiske Selskab. Han overrakte til og med en laurbærkrans som en anerkjennelse av den innsatsen Krag hadde gjort for norsk diktning i alminnelighet og den dramatiske kunst i særdeleshet. Han takket spesielt for Baldevins bryllup.

Etter langvarig applaus reiste byens ordfører Nicolay Eckhoff seg i parkett og takket på vegne av hele byen for den gave Krag hadde skjenket oss gjennom sin sørlandskomedie. Og han syntes det var rørende å oppleve at «Baldevin nå var blitt så stor at han kunne gi en laurbærkrans til sin far!» Det hele ble avsluttet med tre ganger tre hurra for forfatteren.

At Vilhelm Krag var begeistret både over teateret og forestillingen, viser følgende brev fra ham:

Kjære Kaptein Keim.

Tillad mig at sende Dem min hjerteligste Tak for Deres vennlige Brev. Jeg beder Dem overbringe alle Skuespillerne min varmeste Hilsen; Den Præstasjon var saamen saa fremragende, at det nesten er Synd, den ikke kan fremvises for et større Publikum, saa Folk engang kunde faa se en klassisk Baldevin-Forestilling, netop saa munter og let og legende som jeg har tænkt mig den. Jeg maa ogsaa faa takke for den straalende Fest og for altsammen, altsammen! Jeg ved ikke hvor jeg skal begynde og hvor jeg skal slutte; alt var saa harmonisk og gilt, at jeg kommer til at mindes Dagen og Kvælden hele mit Liv.

Tak, kjære Keim! Tak, allesammen!

Din
Vilhelm Krag

Fra venstre ser vi Jomfru Berthelsen (Lill Johnsen), Madam Salvesen (Dix Stabel), Snedker Hoppe, også kalt Luske-Ludvig (Johan Brun Moe), Baldevin Jonassen (Einar Keim), Simen Sørensen, også kalt Simen Pimpen (Emil Gundersen) og Madam Sørensen (Dagny Gundersen). teaterkritikerne.

De to tidligere svirebrødrene som på behendig vis hadde skaffet seg hver sin kone med gård og grunn og skillinger i banken:
Baldevin Jonassen (Einar Keim) og Simen Sørensen (Emil Gundersen), fotografert i bryllupsstasen i 1925.

FOTO VIA DET DRAMATISKE SELSKAB


Les om «Baldevin » fra 1926 til 1975

Copyright © Det Dramatiske Selskab 2024 | utformet av MJAS.