Som en markering av 20-årsjubileet for åpningen av det nye Kristiansand Teater i 1976, satte Det Dramatiske Selskab opp Baldevins bryllup på hovedscenen i Agder teater i perioden 30. oktober – 3. november 1996. Initiativet til dette kom fra daværende teatersjef Gunnar Grimstad, og det førte til at Vilhelm Krags «sørlandsidyll» ble et samarbeidsprosjekt mellom Agder Teater og det gamle Selskabet.
Til alles store glede ble Alex Scherpf engasjert som regissør. Dramatiskes egen teatersjef, Ole-Bernt Kristoffersen, skrev i programheftet at forestillingen nok var blitt litt utradisjonell, at den hadde fått en noe annerledes «innpakning», nettopp fordi Alex Scherpf fikk frie hender til å tenke «høyt og fritt» rundt sørlandskomedien. Alex’ egen kommentar i det samme programheftet, utdyper dette nærmere.
»Baldevins bryllup» anno 1996
GRATULERER MED DAGEN ALLE SAMMEN.
20 år er gått siden teatret ble åpnet med det som av en usedvanlig ondskapsfull Gunvald Opstad ble kalt «En strålende aften i det nye komediehus», nemlig Det Dramatiske Selskabs oppførelse av «Baldevins Bryllup» anno 1976.
På mange måter kan man si at de dystre spådommer som lå til grunn for Gunvalds sarkastiske velkomst av «theater» i Kristiansand er blitt gjort til skamme. Det har vært spilt veldig mye teater i denne bygningen, og av veldig forskjellig karakter. Amatører og profesjonelle, operaer og monologer, revyer og kabareter – ja, så mange forestillinger har rullet over scenene her på huset i årenes løp at teatret vårt nå først og fremst trenger en skikkelig oppussing, for all denne aktiviteten har rett og slett slitt det ut!! Og det er vel ikke dårlig, eller hva, Gunvald?
Oppussing kan vel også være et stikkord for hva som har vederfart salig Vilhelm Krag og hans «Idyl» «Baldevins Bryllup».
Nedpussing vil kanskje noen si etter å ha sett forestillingen ikveld, – for jeg ser slett ingen idyll i Baldevins tilværelse – på fylla i Kragerø, stort sett nere på brygga, slåssing og dårlig sprit, og så noen turer på vann og brød innimellom. Idyll?!
Og desto mer elendig han fremstår, desto mer godhet får jeg for ham. Han er jo bare en stakkar, han også. Og håpet om en god, varm seng og en god, varm madam med graud i blikket og sølvtøy i skuffen kan vel få selv en forvorpen slubbert som Baldevin på bedre tanker!
Og kanskje nettopp det er Krags idyll, – om ikke en kan være noe, så kan en da i det minste være noe. For de strever sånn. madamene, med å fylle de skarve kubikkmetere med tilværelse de flytter rundt på, med noe som i hvertfall kan passere. Det er ikke lett, med en vaktsom brigade av sladrespeil i alle vinduer og liksom-døve ører på iltre stilker til nær sagt ethvert tidspunkt…
Å ja, madam…
Så, kjære publikum – la Baldevin, den forhutlede sjel fra Kragerø, stå som et sinnbilde på teaterkunstens kår på Agder i jubileumsåret 1996: en lutfattig stakkar som takker for grauden med lua i handa, men som likevel har hjertet på rette stedet.
Til lykke og god fornøyelse.
Alex Scherpf
– instruktør –
I denne oppsetningen var rollefordelingen slik, ifølge programheftet:
Madam Sørensen Elin Gerrard
Madam Salvesen Inger Johanne Mæsel
Jomfru Bertelsen Eva Tønnessen
Simen Sørensen Oddleiv Isaksen
Baldevin Per Kullerud
Snedker Hoppe,
kaldet Luske-Ludvig Petter Hangeland
Mussikus Frik Hougen
Dessuten medvirker flere statister.
Stående Knut Mæsel og Ole-Bernt Kristofferseb (Foto Kjartan Bjelland)
KILDER til disse artiklene om Baldevins bryllup::
Trekk av Kristiansands teaterhistorie av Ole Dommerud, 1976
Det Dramatiske Selskab i Christianssand 1787 – 1987. Et festskrift av Magne Strand og Olav Varen (Ukas), 1987
Norges teaterhistorie av Lise Lyche, 1991
En dikter og en herre av Herman Smitt Ingebretsen, 1943
Fandango av Gunvald Opstad, 2002
Rusleturer i Kvadraturen 1 av Inger Johanne Mæsel, Knut Mæsel og Jan Henrik Munksgaard, 2005
Det Dramatiske Selskabs klipp -og billedarkiv