Fugleelskerne

«Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist: Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?»

Vi er i en søvnig landsby i Italia på begynnelsen av 60-tallet. Vi møter mennesker som lever enkle liv i vakre omgivelser. Alle kjenner alle, og den store favorittgeskjeften er jakt og tilberedelse av småfugl. Harmonien skal imidlertid snart brytes, når en tysk gruppe «fugleelskere» melder sin ankomst. De kan tilby stedet et stort antall årlige tilreisende turister, men med tilbudet følger et ufravikelig krav: All jakt på småfugl skal opphøre.
Med den kort-luntede mekanikeren Caruso i spissen, reiser de lokale seg i protest. Kompromisser foreslås, men fugleelskerne er urokkelige. Konflikten er i ferd med å tilspisse seg idet Caruso plutselig kjenner igjen gruppens leder. Han har sett mannen før. Da var han dommer i en rettsak under krigen, der Caruso med flere stod tiltalt for å ha skjult en mann nazistene jaktet. Caruso overlevde selv eksekusjonspelotongen, men mistet flere av sine nærmeste.
«Det er ham».
Hevnens time er kommet, og nå skal de dømte bli dommere.

Jens Bjørneboe skrev Fugleelskerne i 1968, få år etter psykologen Stanley Milgram utførte sitt berømte og beryktede lydighetseksperiment. Temaet ondskap, og utforskningen rundt hvilke mekanismer som kan få vanlige mennesker til å begå ufattelige handlinger, står sentralt i både teaterstykket Fugleelskerne og i Bjørneboes forfatterskap. Kan slike handlinger forsvares ved at man gestaltet en liten rolle i et monumentalt system, eller bare handlet som et resultat av å utvise lydighet overfor en autoritet man har sverget troskap til? Og kan det at vi mennesker fra barnsben læres opp til å være «flinke» i alt vi foretar oss, i noen tilfeller være selve broen til vår undergang?

52 år etter Fugleelskerne ble skrevet fremstår stykket mer aktuelt enn noen gang, og det er for Det Dramatiske Selskab en ære å sette det opp i jubileumsåret til Kristiansand og Norges store forfatter Jens Bjørneboe.