Redaktør Johs. Seland sa i sin tale ved åpningen av Kristiansand Teater i 1976 at allerede da Ludvig Holberg i 1705-06 oppholdt seg i Kristiansand, oppførte kristiansandere visse tider av året, særlig rundt jul, en slags folkelige skuespill som ble kalt spillegilder. Gilder fordi de alltid var forbundet med bevertning.
Pietismen kom på midten av 1700-tallet, og spillegleden ble borte. Men med rokokkotiden vendte sansen for teater tilbake. Og ettersom Kristiansand lå lagelig til for kulturelle impulser sydfra, opplevde innbyggerne at dilettantkomedien holdt sitt inntog gjennom et privat teaterselskap i 1760-årene.
Henrik Arnold Thaulow (1722–99) var en viktig
drivkraft i byens kulturliv på slutten av 1700-tallet. Han var en av initiativta kerne til opprettelsen både av Det Dramatiske Selskab og Det Musikalske Selskab i Kristiansand.
Foto fra boken «Trekk av Kristiansands teaterhistorie
En desemberdag i 1787 ble Det Dramatiske Selskab, byens eldste nålevende kulturinstitusjon, født. Henrik Arnold Thaulow som i 1763 var blitt ansatt som by- og rådstueskriver i Kristiansand, var en av initiativtakerne. Fødselen fant sted i hans bolig i Østre Strandgate 1. På denne tomten hadde det opprinnelig stått tre hus. Men etter en brann i 1771 ble de tre eiendommene slått sammen av regimentfeltskjær von Fangen. Det var han som bygde det huset som Henrik Arnold Thaulow kjøpte i 1785.
Det store huset i Østre Strandgate 1 skulle komme til å bli et viktig knutepunkt både for musikk- og teaterlivet i byen. Nesten kentlig åpnet Jacobine og Henrik Arnold Thaulow sine dører til små privatkonserter for en engere krets av toneangivende personer i datidens Kristiansand. I tillegg var huset scene for en del mindre oppsetninger. Og kom det omreisende kunstnere til byen, var det i Thaulows hus konserter og opptredener fant sted. Det er verdt å nevne at ekteparet Thaulow var mormor og morfar til Wergeland-søsknene.
Da Det Dramatiske Selskab ble stiftet i 1787 under Thaulows ledelse, falt det helt naturlig for ham å stille en sal i sitt private hus i Østre Strandgate til disposisjon for selskapet. Byen manglet jo helt en teaterbygning.
Klasseskillet i byen var på denne tiden svært markert. Derfor fikk amatørteaterselskapet i begynnelsen et nesten aristokratisk preg. Foreningen var lukket, medlemmene måtte «proponeres» eller anbefales, og det ble ikke spilt offentlige forestillinger. Men aktiviteten i selskapet må ha vært stor. I løpet av sesongen som varte fra november til mai, ble det oppført ett stykke hver måned med både kvinnelige og mannlige skuespillere. Og allerede fra den tidlige begynnelse gikk deler av overskuddet til veldedige formål.
I hele tolv år utfoldet medlemmene en livlig virksomhet i Østre Strandgate. Men da Thaulow døde i 1799 og eiendommen måtte selges, stod selskapet uten hus. Aktiviteten falt. Og etter en tid gikk selskapet inn i en dvaleperiode.