- der man forlystet seg kulturelt
Det Dramatiske Selskab kjøpte ikke bare Olrogs tomt på hjørnet av Vestre Strandgate og Kongensgate etter bybrannen i 1892. Selskapet overtok også Olrogs vakre hage på den andre siden av Vestre Strandgate.
Det ser ut som om denne tomten i gamle dager alltid har tilhørt huset på teatertomten. Den nevnes så tidlig som i 1727 som en innehegnet løkke ned til stranden. Den gang var det familien Laasby som eide den. Etter en del eierskifter ble tomten i 1756 overtatt av provinsialmedikus von See. Tomten var da delvis hage og delvis løkke. Den godeste von See må ha vært en fargerik mann. Det fortelles blant annet at han tilberedte medisin på en liten ovn som var plassert i hagen. At det ikke var lov å ha åpne ildsted utenfor kvadraturen, brydde von See seg ingenting om. Han ble tilsnakket av vekteren, men da ble han meget fornærmet og forlangte en offentlig unnskyldning fra den arme mann. Det fikk han aldri. I stedet ble han selv ilagt en klekkelig bot.
Etter nok et eierskifte i 1782 kjøpte, ifølge Leewy, endelig Peder Olrog tomten i 1787, selvsamme år som Det Dramatiske Selskab ble grunnlagt. Det ser ut som om Olrog selv solgte den delen av tomten som lå langs sjøen, til Peder Mørch, mens han selv beholdt den øverste delen mot Vestre Strandgate. Der anla han en frodig og vakker hage.
Generalskipsmåleren skal ha vært svært opptatt av å arbeide med jorden og med å gjøre det vakkert rundt seg. Og hans hage høstet alltid mange lovord. En liten kuriositet bør nevnes. I 1796 bekjentgjorde han at han ville gjøre det til vane å heise et rødt flagg i hagen hver onsdag klokken kvart på tolv og fire det igjen klokken tolv slik at byens innbyggere kunne få rede på den nøyaktige tid. Flagget og flaggstangen ble på folkemunne kalt Olrogs observatorium.
Etter Olrogs død i 1833 ble hans enke Margrethe eier av hagen. Senere overtok deres ugifte datter Elisabeth Magdalene, og i 1880-gikk den over til grosserer Thorvald Olrog i Stockholm. Det var han som etter den store bybrannen i 1892 solgte både hjørnetomten og hagen til Det Dramatiske Selskab. Direksjonen i selskapet så etter noen år mulighetene som lå i den vakre hagen. Og i 1899 kunne man lese følgende i byens aviser:
Christianssands Sommertheater, Theaterhaven åpner sesongen 2. juni og slutter 15. august. Sesongkort a kr. 10 og kr. 15 kan forutbestilles i Bøes Musikk- og Papirhandel hvor alle opplysninger vedrørende Sommertheatret fåes.
Kanitz Simonsen
Byen hadde altså fått sitt sommerteater i Olrogs hage, noe som Ole Dommerud betegnet som den perfekte ramme rundt sommerforestillinger. På en stor, rommelig plass var det plassert ut border og stoler til publikum. Og nederst i hagen var det satt opp et scenebygg i gresk stil med garderober på baksiden.
Forteppet viste et bilde av Ravnedalen, og scenen hadde også nydelige side- og bakgrunnsdekorasjoner utført av dekorasjonsmaler N. Nilsen. Lys fikk man fra et lite gassverk som verkseier Tallaksen hadde installert i et lite skur i nærheten. I en bod kunne man få kjøpt forfriskninger. Og i hagen var det også satt opp et stort telt der det blant annet ble vist bilder med et såkalt kinoptikon. Dette var ment som gratis underholdning i pausene.
Åpningen av Theaterhaven ble utsatt til 5. juni på grunn av «inntrufne omstendigheter». Men billettene til premieren var blitt revet bort, og forventningene var store. Det spilte visst ingen rolle at reservert plass kostet 75 øre og 2. plass kostet 50 øre. Til all lykke var det en fotograf til stede på åpningskvelden, som for øvrig skal ha vært meget vellykket. Han tok da det kjente bildet fra Theaterhaven som har vært gjengitt i en rekke publikasjoner. Og det skal visst være mulig å gjenkjenne en rekke av byens borgere på fotografiet.
Premiereprogrammet var lødig. H. Schweback sang, Zetlitz leste opp, Kanitz sang humoristiske viser og småstykkene «Piperman i Knibe» og «Gademusikanter» ble fremført, alt til vedvarende applaus.
I løpet av de sommersesongene Theaterhaven ble drevet, var det en rekke gjestespill både fra Danmark, Tyskland og Romania. Det ble også satt opp egne barneforestillinger. Ofte var det med stort orkester som hovedsakelig bestod av lokale musikere. Spesielt populære var sommerrevyene som selvfølgelig harselerte både med mennesker og begivenheter i stiftsstaden.
Ettersom Det Dramatiske Selskab administrerte driften både av teateret og Theaterhaven, var det aldri forestillinger i hagen dersom kjente kunstnere opptrådte i teateret. Da skulle teaterets publikum kunne gå ned i hagen for å nyte forfriskninger i pausene. De dagene det var opptreden i Theaterhaven, ble det heist et stort flagg. Og ved regnvær ble forestillingene i Theaterhaven flyttet inn i selve teaterbygningen. Det ble altså drevet et betydelig vekselbruk.
Midt i august var sesongen over. Det fortelles at den ble avsluttet med stor applaus, blomster og taktfaste rop om å åpne igjen neste år. Og at Sommertheatret må ha vært uhyre populært, viser det faktum at det til tider var tusen tilskuere til stede i Olrogs gamle hage.
Dessverre var ikke alltid økonomien til Det Dramatiske Selskab helt god. Derfor ble det allerede i 1901 foreslått å selge Theaterhaven. Men direksjonen sa heldigvis nei i første omgang, selv om mange teaterfolk stod klare til å overta driften. Betingelsene for å drive Theaterhaven var forresten ganske strenge. Leietakeren måtte selv søke om ølrett og var pålagt å føre streng kontroll med serveringen. I tillegg skulle det holdes ro og orden i etablissementet. Det skulle betales relativt høy leie, og det måtte stilles kausjon.
Etter hvert ble driften av Theaterhaven for kostbar for Det Dramatiske Selskab, og den ble leid ut. Men ikke alle leietakerne var like påpasselige. Scenen forfalt og måtte rustes opp. Ølretten bortfalt, og et år var hele Sommertheatret stengt.
Tanken om å selge tomten kom igjen opp. Og det meldte seg raskt mange interesserte kjøpere til den attraktive eiendommen. I 1908 ble den solgt til F. Reinhardt & Co. Samtidig solgte også selskapet tomten i Kongensgate der byens aller første teaterbygning hadde stått.
Men Theaterhavens historie ender ikke her. Etter en del makeskifter og salg overtok fabrikkeier Oscar Jebsen eiendommen i 1909. Han oppførte i perioden 1916 – 17 et stort murhus på tomten, en villa som er blitt betegnet som en av Kristiansands staseligste. Hagen rundt huset var også usedvanlig vakker. Anne Sofie Dyvåg husker blant annet en staselig balsampoppel med hjerteformede blader som om våren duftet aldeles fantastisk.
I 1930 overtok Den norske stat bygningen til fylkesmannsbolig. Fylkesmannen bodde selv i første etasje mens han hadde sine kontorer i andre og tredje etasje.
Det fortelles forresten at bygningen var så kald om vinteren at store deler av huset da måtte stenges av. Mange vil huske kong Haakon 7. som i 1951 stod ogvinket fra trappen foran boligen mens barnetoget passerte.
I 1966 ble fylkesmannsboligen revet for å gi plass til Hotell Caledonien.