«BALDEVINS BRYLLUP» PÅ NATIONALTHEATRET I ÅR 1900
Baldevin Jonassen (Hauk Aabel) og Madam Salvesen (Alma Fahlstrøm) ga hverandre sitt ja på hovedscenen i Nationaltheatret for aller første gang den 21. november 1900. Både Harald Stormoen, Hilda Fredriksen, Sophie Reimers og Fredrik Garmann var til stede i bryllupet. Ensemblet bestod altså av Nationaltheatrets aller fremste skuespillere.
Urpremieren som var blitt regissert av Olaf Mørch Hansson, ble en dundrende suksess, og i tredve år stod Baldevins bryllup på teaterets repertoar og ble spilt nær sagt uavlatelig. Gunvald Opstad skriver i sin bok Fandango at «med Baldevins bryllup planter Vilhelm Krag sine lange bein trygt på scenen.»
Det er få som har beskrevet folkekomedien og urpremieren på Nationalteatret bedre enn Krags egen svigersønn Herman Smitt Ingebretsen.
Vi gjengir et klipp fra hans Krag-biografi En dikter og en herre, utgitt i 1942:
«Baldevins bryllup» ble oppført på hovedscenen i Nationaltheatret i år 1900. Her ser vi fra venstre Snedker Hoppe eller Luske-Ludvig (Fredrik Garmann), Madam Salvesen (Alma Fahlstrøm), Baldevin Jonassen (Hauk Aabel), Simen Sørensen (Harald Stormoen) og Madam Sørensen (Hilda Fredriksen). Jomfru Bertelsen (Sophie Reimers) var ikke til stede på scenen da bildet ble tatt. Hun var sikkert opptatt ute på kjøkkenet med den store bryllupsmenyen.
(Foto fra boken «En dikter og en herre».
EN TRÅD FRA KRISTIANIA TIL DET DRAMATISKE SELSKAB I KRISTIANSAND
Selv om Baldevins bryllup kom til verden i år 1900, var det først året etter at komedien ble iført «sin hjemstavns tunge», ifølge Olav Varen (Ukas). Det var da at Krags «idyll» virkelig ble en Sørlandsidyll.
Det hadde seg nemlig slik at i 1901 satt en håndfull Kristiansands-studenter på en hybel i Kristiania og ble enige om å sette opp Krags nyskrevne komedie. Og det endte opp med at de seks mannlige studentene innstuderte stykket på teateret i Kristiansand med Vilhelm Krag selv som instruktør.
Herman Smitt Ingebretsen skriver at Krag virkelig storkoste seg på prøvene, ikke minst fordi de unge skuespillerne la inn en rekke sørlandske uttrykk i replikkene. Einar Keim som spilte rollen som Madam Salvesen, har fortalt at selv om skuespillerne stadig vekk bad Krag om å rette på dem dersom de tok seg altfor mange tekstlige friheter, storkoste instruktøren seg over det han hørte. Og da premieren kom, satt Vilhelm Krag lykkelig i sin losje og gledet seg stort over de mange kristiansandske uttrykkene, og over at stykket ble spilt «uden hårde konsonanter».
Studentene spilte forestillingen også i nabobyene, og i 1902 ble komedien oppført i Studentersamfundet i Kristiania, på ekte Kristiansandsdialekt. Forestillingen ble mottatt med jubel, og Einar Keim sa senere at den sørlandske form for humor antakelig ble oppdaget ved denne anledningen.
Det morsomme er at det går en tydelig tråd fra de unge, mannlige studentenes oppsetning og direkte til Det Dramatiske Selskab i Kristiansand. Den Keim som Smitt Ingebretsen referer til i sin Krag-biografi, var ingen ringere enn den senere krigskommisær Einar Keim som skulle bli en av hjørnesteinene i Dramatiskes virksomhet gjennom mange tiår. Han ble medlem av Direksjonen i 1932 og var en usedvanlig dyktig skuespiller. Så lenge han var aktiv, «eide» han rollen som Baldevin, og det går fremdeles gjetord om det liv han skapte på scenen når han sammen med Dix Stabel og ekteparet Dagny og Emil Gundersen levendegjorde Krags vidunderlige karakterer. Han hadde også et usedvanlig godt humør og var en glimrende forteller. Hans fremføring av Gabriel Scotts Pider Ro-historier og skipper Terkelsens beretninger fra boken Blaaskjæl var ubetalelig.
Da Baldevins bryllup ble oppført av de unge Kristiansands-studentene i 1901-02, ble alle rollene spilt av menn. De små bildene viser (fra venstre) Jørgen Moe Sørensen som Jomfru Bertelsen, Einar Keim som Madam Salvesen og Birger Dahl-Hansen som Madam Sørensen.
(bilder fra Det Dramatiske Selskabs programheftet i 1996)